Håkon Blekens glassmalerier i Spjelkavik Kirke

Johs. Isaksen og hans kolleger i Græsdal Glass har med stor grad av frihet tegnet linjene som deler opp motivene, valgt fargenyansene, skåret det munnblåste antikkglasset og montert det inn i sortpatinerte blylister. Det er professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke, som bare sju år etter årtusenskiftet fastslår at bildesyklusen vil bli stående som et hovedverk i dette årtusenet. ...

Utsmykking som kommuniserer

Utsmykking og rom må spille sammen og hjelpe hverandre fram, sier Håkon Bleken.

Hans formspråk, hans vektlegging av håndtverket og hans erfaring fra NTNU bidrar til at han kan skape stor kunst innenfor de rammene en utsmkkingsoppgave setter.

- Det er det synlige som er mystisk, ikke det usynlige, sier han og siterer Oscar Wilde.

Håkon Bleken

Håkon Blekens agenda har vært å knytte bibelhistorien nærmere til nåtiden. Han har selv distanse til kristendommen, men er grunnleggende opptatt av eksistensielle og metafysisk problemstillinger. Da han tok oppdraget, ba han utsmykkingskomiteen velge hvilke scener som skulle illustreres. Han forteller med et smil at om han skulle valgt scener selv, ville han holdt på ennå. 96 bilder og fem års produksjon er lenge nok.

Utsmykkingskomiteen startet med en testamentarisk gave på en million kroner, knyttet til et forslag om glassmalerier. Etter å ha konsultert professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt, kom Håkon Blekens navn på bordet. Bleken kom til Ålesund, gikk inn i kirken, og sa umiddelbart at dette var et rom han kunne han arbeide med.

Hans tidligere samarbeidspartner på blyglass følte seg for gammel til et så stort prosjekt, men et steinkast fra kirken satt daglig leder i Græsdal glass, Even Muldal, og leste om prosjektet i menighetsbladet. Han tok kontakt med utsmykkingskomiteen, fortalte at de var både kompetente og interesserte og etter at Bleken hadde sett Græsdals arbeider på Hurtigruta, var avtalen klar, og de 32 første skissene i format 1:1 lå snart på verkstedet hos Græsdal.

Håkon Bleken forteller at han har forsøkt å forenkle sine skisser. Han har gitt glassmesteren stor grad av frihet med oppdeling og fargevalg. Bleken mener at selv om mange tror at kunst har med følelser å gjøre, har kunst med kontroll å gjøre. Hans holdning er at det finnes ikke betydelig kunst uten betydelig håndtverk.

Bleken sier han er overrasket over hvor godt fargene arbeider sammen i glassmaleriene, og mener medarbeiderne hos Græsdal Glass har vist tre nødvendige egenskaper: Intelligens, arbeidsvilje og ambisjoner.

Selv om utsmykkingskomiteen har valgt de bibelske scenene, har Bleken selv bestemt rekkefølgen og motivene. Når han setter inn det kjente bildet «Jødegutt» fra Warzawa-ghettoen under siste verdenskrig, er det nettopp for å bringe samtiden inn i historiene.

Bleken forteller at han ikke var interessert i å formidle bare bibelhistorier. Derfor finner vi alkoholikeren, den narkomane og den prostituerte i bildeserien. Han sier at han som kunstner finner mange betagende scener i Det nye testamentet, men peker på at det også er mye å finne i de mange blodtørstige historier i Det gamle testamentet.

Professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke minner om at Bleken bruker en teknikk fra oldtiden når han velger en fortellende syklus. Denne bringer han inn i nåtiden og setter bildene i dialog med hverandre.

Kunstneren

De siste årene har Håkon Bleken vært vår mest aktuelle kunstner. Som kunstner kan han være brutal, men han er så skolert at han mestrer formen. Hans skildring av Abraham som skal ofre sin sønn ble ikke montert i Spjelkavik kirke uten kraftige innvendinger fra biskop Odd Bondevik.

Håkon Blekens bakgrunn fra Trondheim, med Nidarosdomen og NTNU sterkt nærværende, bidrar til å forene respekten for religion og arkitektur. I sin tid på NTNU samarbeidet han med arkitekter om utsmykkingsoppgaver.

Bleken har et stillferdig formspråk med forbindelse til kubismen og delvis til surrealismen. Men en uro og sterk følelsesladethet i motivene gjorde at han ikke fant seg til rette i geometriske rammer.

De siste hundre år er håndverket nedvurdert. Håkon Bleken har utviklet en måte å arbeide på som lar seg bruke i ulike medier. I sin store produksjon av litografier har han arbeidet nært sammen med de beste håndverkere. I motsetning til de rådende holdninger, har Bleken gjennom et seksti år langt profesjonelt arbeid knyttet sin kunst an til det metafysiske og religiøse.

Det er berikende at det ikke bare er Håkon Bleken i hans kunst. Han har skapt kunst i dialog med tekster av Ibsen, Mann og Kafka. Noe som blir et korrektiv til å fylle verden med «jeg-jeg».

Det er karakteristisk for Håkon Blekens arbeider at han bygger store helheter med små former. Med linjer og former lager han en formmessig helhet. Nettopp dette er et godt utgangspunkt for å arbeide med glassmalerier, der motivet må bygges ned igjen til de enkelte deler.

Bildene danner en helhet som bindes sammen koloristisk selv om de er selvstendige enheter, mens linjer og former lager en formessig helhet.

Kilde: Professor i kunsthistorie,

Øivind Storm Bjerke

Valgte farger og streket opp 12 000 biter

Johs. Isaksen har 36 år bak seg hos Græsdal Glass i Ålesund. Han har har tegnet linjer og valgt farger til de 10 - 12 000 bitene alene. Skjæring, sliping, blying og lodding, er det Isaksen, Arlin Rochlenge og Even Muldal som har gjort.

Han var med under blyglassets storhetstid på 70/80-tallet. Den gang sendte Græsdal store kolli både til Bergen og Trondheim. Siden har de blant annet levert utsmykking til Hurtigruta. I dag er etterspørselen begrenset. En kvadratmeter kan koste fra 15 til 25 tusen kroner.

Utfordringen er ikke det tekniske, men det kreative. Mens andre kunstnere har levert detaljerte arbeidstegninger, har Håkon Bleken sagt at «Jeg kan male, mens dere kan glass».

Hos Græsdal brukes antikglass fra Lamberts. Dette er munnblåst glass som blåses i lange rør, før de klippes opp på langs, slik at glasset bretter seg ut til et flatt glass. Det er flere hundre farger å velge blant og tykkelse og sjatteringer kan variere mye innenfor små flater. Medarbeiderne måler blyverdiene i blodet to ganger i året og bruker hansker og avsug. Isaksen og kollegene har alltid ligget godt under grenseverdiene.

Teknikkene kan variere. Hos Græsdal konsentrerer de seg om motivet, og deler opp glasset på motivets premisser. Andre kan legge større vekt på glassets struktur og egenskaper.

Håkon Bleken er forbauset over i hvilken grad fargene arbeider godt sammen, og mener det er et bevis på håndverkernes dyktighet. Alle hos Græsdal Glass har vært med på skjæring og montering gjennom de fire årene det har pågått.

Johs Isaksen har dekket platene med kalker papir og streket opp linjene for hver enkelt glassbit han vil bruke. Ved hjelp av glassprøver har han valgt og skrevet på fargekode. Glasset bestilles i Tyskland.

Strekene på et mindre felt på ca 30x30 cm om gangen blir tegnet over på folie som legges på et glassbord. Så legges glasset på og skjæres med milimeters presisjon. Tusjstrekens tykkelse tilsvarer tverrstreken i blylistens H-profil. En milimeter feil kan på tjue glassbiter bli til 2 cm feil.

Glassbitene sammenføyes med blylistene, som bøyes og skjæres over i riktig lengde. I hver skjøt må listens ende brettes under kanten på listen den møter før de loddes sammen med vanlig blytinn. Til slutt blir blyet påført sin sorte patina. Hver list er 6 mm bred, mens det langs kantene legges 12 mm.